Var du en av dem som tulleringte da du var yngre? Eller driver du kanskje fortsatt med det? Tulleringing er en elsket og hatet tradisjon som stammer fra tiden før man fikk Internett og kunne tulle med fremmede mennesker enda mer anonymt. Det kan være irriterende for personen som blir oppringt, selv om visse ofre også kan more seg over spøken i etterkant. Det avhenger veldig av hvem man ringer, hvem man faktisk utgir seg for å være, i hvilken retning man tar samtalen og hvor langt man drar det.

Vit hva du driver med

Man burde absolutt avstå fra å ringe nødtelefonen eller krisetelefoner uten at det er alvor. Dette kan få konsekvenser både for deg og for andre mennesker i en alvorlig situasjon som faktisk behøver hjelp. Det er også umoralsk å lure personen i den andre enden til å tro at han eller hun er i fare eller at noe alvorlig har eller kommer til å hende. Dette går over i rene trusler og terrorisering, og kan prege en person i etterkant. Du kan også ende opp med å bli dømt til harde bøter for aktiviteter som dette, i tillegg til den dårlige samvittigheten.

Ikke bare for barn

Du tenker kanskje at tulleringing bare er noe barn og unge tenåringer driver med. Men det er faktisk en god del komikere, radioverter og mennesker på Youtube, både her til lands og ellers, som driver med dette som en del av jobben sin. Riktignok er spøkene litt mer sofistikerte enn det de fleste barn driver med, og man går som regel heller ikke over noen moralsk grense som vil få konsekvenser for offeret eller spøkefuglen. Men allikevel er det tulleringing. Innerst inne får kanskje de fleste av oss en barnslig glede ut av å høre fremmede mennesker reagere på absurde situasjoner.